Klikk for å kjøpe boka hos Bokkilden

Glitrende grå

Hvordan er 50 pluss-generasjonen?

Hva liker de? Hvordan har de det? Og hvordan blir de oppfattet av andre?

Dagens og morgendagens eldre har stor arbeidsevne. De har også livslyst og glimt i øyet, skriver redaktør Per Halvorsen for den nye boken, Glitrende Grå. Per Halvorsen er til daglig redaktør i Senter for seniorpolitikk. Senteret jobber for å få flere seniorer til å stå lengre i arbeid. (Det er nærmere omtalt under «Nyttige lenker»).

I boken avliver Per Halvorsen mange myter om seniorer og eldre, myter som til nå har hatt gode vilkår i dagens samfunn. Boken hans gir spennende innblikk i ny livsløpsforskning som viser hvor ressurssterke seniorene faktisk er. I boken er også en rekke kjente seniorer intervjuet, bl.a. Kristian Halse, Sissel Bennecke Osvold, Gunnar Stålsett, Inger Rosenfeld og Håkon Bleken. Boken anbefales på det varmeste.

Vi har forespurt Per Halvorsen om å få lov til å sitere fra boka hans og har i det følgende tatt med en del utdrag vi har funnet spesielt interessante.

En ressurssterk gruppe

I rapporten «Den voksne forbruker 2006» beskrives 50 pluss-generasjonen blant annet på denne måten:

1. De er optimistiske når det gjelder livet som godt voksne.
2. De er kritiske, erfarne og innsiktsfulle.
3. De er sammensatte og globaliserte.
4. De har god økonomi – forbruket av fornøyelser, ferie og sosialt samvær øker med alderen.
5. De har erfaringer som gjør at de i større grad lar seg påvirke av indre forhold enn av ytre.
6. De opplever sine liv som tryggere og sikrere enn da de var yngre, både økonomisk og emosjonelt.

Gladere og gladere i jobben

Dagens mannlige 50-åringer forventes å pensjonere seg nesten fem måneder senere enn det man forventet av dem som var femti for to år siden. I «Norsk seniorpolitisk barometer» for 2007 svarer over tre av fem av dem som er eldre enn seksti, JA på spørsmålet om de kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de har rett til å gå av med pensjon. Andelen som alltid gleder seg til å gå på jobben, er høyest blant de som er over 60 år.

Tjener og forbruker mye

I rapporten Den voksne forbruker 2006 godtgjør Svendsen og Lehne at 50-plusserne står for over halvparten av forbruket og disponerer 73 prosent av all formue. Dagens eldre er også mer innstilt på å nyte livet og bruke penger på seg selv.

Stadig mer ettertraktet

Norsk seniorpolitisk barometer for 2007 tyder på at seniorene i stigende grad regnes som ettertraktet i arbeidslivet, og selv ønsker de også å jobbe.

Glemmer navn

En norsk undersøkelse (NorLAG) viser følgende:

• 14 prosent av dem mellom 40 - 49 år, sier at de «må gi opp ting».
• 1/3 av dem mellom 40 - 49 år forteller at de opplever forandringer de ikke liker.
• 56 prosent mellom 40 - 49 år melder om dårligere fysisk form sammenlignet med for ti år siden. For de mellom 50 -99 år er prosentandelen 68.
• 38 prosent av dem mellom 40 - 49 år sier de har vanskeligere for å huske navn. For 50 - 99 åringene er andelen 60 prosent, (altså mer enn halvparten!).
• 27 prosent mellom 40 - 49 år sier at arbeidsevnen er svekket. For dem som er 50 - 99 år gjelder dette 47 prosent
• Arbeidslysten holder lengre enn arbeidsevnen (den subjektive). I 70-årene er det et knapt flertall som rapporterer om dårligere arbeidslyst i løpet av de siste ti årene.

Om det å eldes

Når oppfattes man som gammel?

I 1969 ble folk ansett for å være gamle etter at de hadde fylt 72 år. 25 år senere var grensen blitt hevet til 77 år. Ifølge undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer 2007 regnes vi i gjennomsnitt for å være «eldre» fra fylte 57.

Så gamle blir vi

• I 2006 kunne en norsk kvinne forvente å bli i gjennomsnitt 82,7 år gammel, en mann 78,1 år.
• For 20 år siden var de tilsvarende tallene 79 og 73 år.

Japanerne og folk fra Andorra blir eldst

• Japanerne er blant dem som lever aller lengst
• I 2005 måtte landet likevel se seg slått av Andorra med 80,6 år for menn og 86,6 år for kvinner.

Kilde: Boken Glitrende grå.

Forfatter: Per Halvorsen Forlag: Bazar 2008